Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

www.dfs.no
Det frivillige Skyttervesen
Forsvar, sport og god våpenkultur

Miljøpakkeprosjekt i Storfjord

Storfjord skytebane i Troms.

Miljøpakkeprosjektet i Storfjord i Troms er et godt eksempel på produktivt samarbeid mellom Forsvaret, Heimevernet og DFS.

Det frivillige Skyttervesen har lange tradisjoner for tilrettelegging og samarbeid med Heimevernet ved behov for aktivitet på sivile skyteanlegg. Miljøpakkeprosjektet i Storfjord har gitt forbedrede muligheter for samarbeid mellom lokale skytterlag og HV-16.

Bakgrunnen for den positive utviklingen er sammensatt, men i hovedtrekk signaliserer HV at de skal øve mer lokalt enn tidligere i distriktene, i rimelig nærhet til sine objekter og i nærområdet som HV-områdene har ansvaret for. Dette medfører et økt behov for å benytte lokale sivile skyteanlegg.

Anlegget i Storfjord har gjennom utbyggingsprosjektet blitt tilpasset nærmest det ideelle for HV-16 sin øvingsvirksomhet, blant annet forbedret responstid og logistikk. Hovedkriteriet for «Miljøpakken» er at krav til støydemping oppfylles, men i dette tilfellet har man også lagt til rette for Forsvarets behov, blant annet gjennom det lokale skytterlagets egeninnsats i prosjektet.

I tillegg til gunstige utleieavtaler med HV gav også prosjektet god miljøgevinst som medførte at 90 boliger i kommunesenteret i Storfjord oppnådde en halvering av støynivået fra anlegget. Støyreduksjonen er en følge av støydemping av alle støykilder, også standplasser for hurtigskyting.

Forsvarets behov har vært vesentlig for prioritering i tillegg til miljøforbedring. Anlegget har vært og vil fortsatt være et oppsetningssted for et Heimevernsområde tilhørende HV-16. Tilretteleggingen av skyteanlegget gjør det nå enda mer attraktivt for det lokale HV-området fordi de har tilgang til alle nødvendige treningsfasiliteter i umiddelbar nærhet. Dette medfører reduserte utgifter og mer effektiv treningstid.

I tillegg til skyteanlegget har Heimevernet gjennom leieavtalen med Storfjord skytterlag tilgang til skytterhus med alle fasiliteter, parkeringsplass og utearealer som er tilpasset deres behov.

Skytebanene er nå tilrettelagt for «alle» hensiktsmessige skytedisipliner. Det er spesielt lagt opp til at HV kan trene sine mannskaper i skyting som er av militær karakter. Sikkerhetsaspektet er blitt ekstra godt ivaretatt ved at skytterlaget som gjenytelse for investeringen på standplassbyggene har inngått en avtale med DFS, som har vært byggherre på prosjektet, om at en sikkerhetsmessig oppgradering må utføres, spesielt med tanke på kortholdsskyting utført av HV. Denne type skyting krever gode sikkerhetsvoller som også har en viss støydempende effekt.

Leder i skytterlaget Jonn Arne Iversen er svært fornøyd med utbyggingen som nå er gjennomført. Han uttaler at de med glede har tatt sin andel i dette prosjektet, som innebærer å tilrette- legge for at anlegget blir så tilnærmet ideelt som mulig i forhold til Forsvarets bruk.

- Vi har arbeidet svært mye dugnad opp gjennom årene uten å motta særlig hjelp underveis. Denne gangen gjennomfører vi med glede vår del av tiltaket, selv om det medfører en viss innsats fra vår side. Miljøpakkeprosjektet har tross alt vært et betydelig bidrag som gjør at vi kan konsentrere oss om å tilrettelegge for Forsvarets skyting, siden vi ikke selv må ta ansvar for alt det andre i denne prosessen.

- Vi ser også en gevinst i at vi vil redusere materiellødeleggelsene som tidvis kan være problematiske. HV kan nå i større grad kan drive opplæring av mannskap, som er delvis uøvd i skyting, på en kortholdsbane. Der kan man drive basisopplæring av det mest uøvde mannskapet. Dette gjør at man ikke behøver å skyte i stykker de elektroniske skivene fordi de ferskeste skytterne kan få en viss tilvenning før man skyter mer krevende øvelser, for eksempel på 200 meter banen.

- At sikkerheten nå blir fullstendig oppgradert er selvsagt også avgjørende for at vi som anleggseier kan senke skuldrene. Det er uansett vårt ansvar å ivareta at anlegget er sikkerhetsmessig i forsvarlig stand, både teknisk og bruksmessig.

- Vi er uansett svært fornøyd med prosessen som er gjennomført. Vi har fått uvurderlig bistand fra anleggsavdelingen i DFS, som sammen med Sjef HV-16 oberst Rune Solberg har orientert om saken ovenfor kommunale myndigheter og lagt frem prosjektplanen til kommunens godkjennelse. Samtidig har man også ivaretatt at avtaler med kommunen som er grunneier, har blitt oppgradert til å være i samsvar med bruken på dagens anlegg. Dette medfører sikkerhet for at vårt anlegg har legitimitet for fremtidig eksistens.

- At vi og Forsvaret benytter anlegget sammen på den måten det her blir gjort, mener jeg gir et viktig signal om at skytterlagene har en viktig oppgave utover kun å være utøvere av skytesport. Vi ser derfor frem mot et ytterligere forsterket fremtidig samarbeid mellom oss og HV-16.

I fravær av Sjef for HV-16 oberst Rune Solberg, som for tiden forbereder seg på et utenlandsopphold, uttaler major Ole Henry Finvåg seg på vegne av HV-16 i Troms. Her avbildet sammen med Kaptein Johansen (t.v.) som er sjef for det lokale HV-området.

- Vi føler at i denne prosessen har våre behov virkelig blitt tatt på alvor. Vi har fått et tilnærmet ideelt anlegg hvor vi har alle tilgjengelige fasiliteter på et kompakt anlegg, hvor dette medfører en betydelig reduksjon i kostnader og en betydelig effektivisering når det gjelder treningstid.

- Gjennom våre nylig innførte retningslinjer for trenings og øvingsmønster skal vi trene og øve i våre ansvarsområder. Det vil si at vi må ut i de lokale områdene hvor vi har oppsetningssteder. Vi kan ikke lenger bare øve i skytefeltene da dette gir oss dårligere kunnskap om og tilstedeværelse på våre objekter. Vi skal enkelt fortalt, i størst mulig grad øve på de objektene vi har oppgave å forsvare. I tillegg kommer dette med sivil samfunnssikkerhet og beredskap inn. Da er forhold omkring logistikk og responstid vesentlig.

- At vi øver på sivile skyteanlegg er slik jeg ser det en god samfunnsøkonomisk modell. Vi har kun behov for å benytte anleggene noen uker i året og da fungerer de gjerne som oppsetningssteder i tillegg til at vi har behov for skytebaner. Det sier seg selv at for samfunnet er det billigere at vi leier anleggene når vi har behov for det og vi kommer da stort sett til «dekket bord». Skytterlagene vedlikeholder anleggene med sin dugnadsinnsats gjennom hele året fordi det er i deres egeninteresse, og når anlegget først ligger der så hvorfor ikke benytte det til samfunnsnyttig virksomhet også. Skytterlagene er gjennom sin organisasjonstilknyting de eneste frivillige foreninger som er forpliktet til å tilrettelegge for Forsvarets aktivitet på skytebaner og vi ser derfor på dem som en viktig og reell samarbeidspartner.

- Det er helt på det rene at hvis HV skal opprettholde muligheten til å trene lokalt på sine oppsetningssteder, så finnes det ikke i dag midler til dette gjennom offentlig finansiering å bygge opp og drifte en egen militær infrastruktur for dette. De sivile skytterlagenes anlegg er i så måte anleggsstrukturen man har tilgjengelig. Skal vi bygge opp den nødvendige strukturen med anlegg til øving og oppsetning, ved siden av den sivile kapasiteten, vil dette kreve svært mye større ressurser enn hva man i dag besitter. Det er viktigere å bruke tildelte ressurser til i å bygge opp og forsterke operativ evne gjennom tilførsel av nytt materiell og trening.

- Når skytterlagene i tillegg kan motta anleggsbistand fra DFS til å følge opp kommunale prosesser som HV ikke selv har spesiell kompetanse eller kapasitet til å ivareta, sier det seg selv at der hvor man har felles interesser ligger mulighetene til rette for et godt samarbeid.